Dinosaur-fylogeni får en 'radikal rystelse,' -krever konvergent evolusjon
Evolution News | @DiscoveryCSC 28 mars 2017

Bilde 1: Dinosaur-celler(?)

(Oversatt fra: https://www.evolutionnews.org/2017/03/radical-shakeup-of-dinosaur-phylogeny-requires-convergent-evolution/ )

En artikkel i Nature, “A new hypothesis of dinosaur relationships and early dinosaur evolution,” presenterer nye ideer om dinosaur-relasjoner som avslører i hvilken grad dinosaur egenskaper ikke er fordelt i et trelignende mønster. En nyhetsartikkel kaller dette en “radikal rystelse av dinosaur familietreet” fordi det ville snu om på et århundre med evolusjonær tenkning omkring dinosaurer:
Analysen, som allerede har skapt kontrovers i den akademiske verden, tyder på at de to grunnleggende grupper som dinosaurer er klassifisert på i mer enn et århundre, trenger en grunnleggende revurdering. Hvis den viser seg riktig, vil den reviderte versjonen av slektstreet styrte noen av de mest grunnleggende antakelser om dette kapitlet av evolusjonær historie, inkludert hvordan felles stamfar til alle dinosaurer så ut og hvor den kom fra.

Det grunnleggende spørsmålet er dette: I de siste hundreårene, ble dinosaurene klassifisert i to hovedgrupperinger. Dinosaurer innenfor Ornithischia, som har hofter som en fugl, og dinosuarer innen Saurischia, med hofter som en øgle. Før du leser videre, ikke anta at disse gamle oppdelinger forespeiler den nå populære teorien om at fugler utviklet seg fra dinosaurer: theropod dinosaurer, gruppen som fugler tilsynelatende utviklet seg fra, tilhører den “øgle-hofteformede” Saurischia og har ikke “fugle-hofter”! Dette plaget åpenbart noen talsmenn for 'fugl-til-dino' hypotesen.

Den nye ordningen har som mål å løse dette irriterende problemet. Under den nye klassifiseringen er theropods nå gruppert med dinosaurer som pleide å være i 'fugle-hoftegruppen' Ornithischia, som Stegosaurus og Triceratops. Denne nye betegnelsen, “Ornithoscelida,” er ment å skape en grunnleggende gruppe dinosaurer som er mindre 'fjerne' i forhold til 'dino-til-fugl' teorien.
Grupperingen gleder selvfølgelig langtids 'dino-til-fugl' talsmenn som Kevin Padian, president for National Center for Science Education. Han forsvarer klassifiseringen i News & Views artikkel i Nature, der han erklærer at “resultatene ikke kan avfeies som kun en annen mening eller spekulasjon.”

Bilde 8. Sinosauropteryx-prima -forløper for fugl?

Faktisk melder The Guardian at folk allerede bruker denne nye klassifiseringsordningen for å forestille seg fjærkledde dinosaurer der de ikke finnes - på totalt ikke-fjærkledde dinosaur-typer som Stegosaurus og Triceratops! Vurder disse kommentarer av studiens hovedforfatter, Cambridge University graduate student Matthew Baron:
"Funnene støtter også den mulighet at dinosaurer som Stegosaurus og Triceratops, tradisjonelt fremstilt som tanklignende pansrede dyr, kan ha hatt fjær" ..
“Kanskje hadde vi dunkledde Triceratops og Stegosaurus,” sa Baron. “Det kan være at fjærene ville stukket ut mellom skjellene, det kunne ha vært en vakker dunkledd fargerik fjærdrakt ... eller skjell dekket i dunete fjær. Det er mulig." Slik grunnløse spekulasjoner antyder hvilke agendaer som virkelig kan drive den nye klassifiserings ordningen.

I alle fall er den offisielle grunnen for den nye synet på dinosaurer at det bedre forklarer fordelingen av egenskaper mellom ulike dinosaurarter. For eksempel forklarer den tekniske artikkelen at den gamle Ornithischia/saurischia oppdelingen krevde konvergent evolusjon for å avklare hånd-anatomien til tidlige dinosaurer - et problem forfatterne hevder å løse:
Nyere studier har ført til en generell enighet om at de tidligste dinosaurene var relativt små og tobente, og denne ideen finner ytterligere støtte i vår hypotese, idet både opprinnelig Sauropodomorpha og opprinnelig Ornithoscelidans er små tofotinger. Anatomi-malen i mange tidlige dinosaurer ser også ut til å være meget like, der ikke-vektbærende, 'gripe' hender opptrer i opprinnelige Saurischians som Herrerasaurus og opprinnelige Ornithoscelidans som Heterodontosaurus og Eoraptor. Som påpekt i flere tidligere studier ble disse likhetene ofte ansett for å representere konvergens gitt et tilsynelatende distansert forhold mellom taxa som Heterodontosaurus og Herrerasaurus. Innenfor vårt nye rammeverk, blir krumningen av håndflatenes gripe-hender, sett i noen tidlige taxa, tolket som den opprinnelige dinosaur-tilstand.

Men å løse ett problem skaper noen ganger et annet, og det gjør det her. Ved å omorganisere store deler av dinosaur-treet, blir evolusjonær paleontologene nå konfrontert med utsiktene til tøylesløs konvergent evolusjon blant egenskapene som finnes i ulike kjøttetende dinosaurer, i det det kreves av deres nye fylogeni. Den teknisk artikkelen i Nature (nevnt ovenfor) forklarer disse vanskelighetene:

Bilde 3. Ulike resultat fra ulike fylogenetiske teknikker

"Denne nye tretopologien krever omdefinering og rediagnosering av dinosaurer og subsidiære dinosaur-slektstre. I tillegg fremtvinger det re-evaluering av tidlig dinosaur-artsopphav og egenskaps-utvikling, som tyder på at kjøttetere framkom uavhengig i herrerasaurids og theropods, og tilbyr en forklaring på mange av de anatomiske trekk som tidligere ble ansett som kjente konvergenser mellom theropoder og tidlige Ornithischianer. ... Herrerasaurider er gjeninnsatt som søster kladogram til Sauropodomorpher, noe som tyder på at noen av de theropod-lignende funksjoner i deres anatomi har utviklet seg uavhengig av dem som finnes i theropoder.

Dette er mest sannsynlig et direkte resultat av deres fullt kjøttetende fôringsstrategi; i vår hypotese fullt kjøttetende fôringsstrategi ikke gjenvunnet som plesiomorfisk forutsetning for dinosaurer og vi er tvunget til å tolke noen av de anatomiske likheter mellom herrerasaurider og theropoder som konvergente. Den konvergente evolusjon av hypercarnivore morfologi innen dinosaurer reiser interessante spørsmål om drivkreftene for tidlig dinosaur-evolusjon. For eksempel, har et tannsett bestående utelukkende av skarpe, bakoverbøyde og taggede tenner, slik som de som er til stede i representanter fra begge disse subtypene, utviklet seg uavhengig av hverandre? De tidligste representanter fra hver av de store dinosaur-cladogram synes ofte ha minst noen bakoverbøyde, taggete tenner, oftest som en del av et heterodont tannsett. Men ingen kjente medlemmer av sauropodomorpha eller Ornithischia fremviser tannsett som utelukkende består av bakoverbøyde, taggete tenner, heller ikke den tidlige theropod Eoraptor. Derfor virker det sannsynlig, innenfor vårt nye rammeverk, at i det minste noen av de bakoverbøyde, taggete tennene som utgjør tannsettet avledet theropods og herrerasaurids har oppnådd denne morfologien konvergerent. Videre synes den rostrale forlengelse av dentary tannraden også å være konvergerende mellom theropods og herrerasaurids; i medlemmer av begge undertyper strekker tannraden seg til den nebblignende spissen av tannraden".

{Nevnes skal også at forskerne samlet sammen data fra 74 fossiler, gitt dem 457 trekk, og latt et dataprogram bruke statistisk analyse for å produsere treet. (1) -gjort oppmerksom på dette i diskusjon.}

Og så selvfølgelig er det det faktum at øgle-hoftevinklede dinosaurer nå er delt inn i to ulike grupper. Antagelig ville det også kreve konvergent evolusjon. Konvergent evolusjon er et problem for darwinistisk evolusjon, fordi det betyr at biologisk likhet ikke nødvendigvis er resultat av arv fra en felles stamfar. Dette svekker den grunnleggende logikk som brukes til å konstruere fylogenetiske trær, og kaster tvil over hele prosjektet med tre-konstruksjon.

Realiteten er uansett hvilken klassifiseringsordning du bruker, kommer et dinosaur-tre til å kreve konvergent evolusjon. Dette er fordi viktige dinosaur trekk ikke er fordelt på tre-lignende vis.

På grunn av den konvergente evolusjon det krever, har den nye hypotesen allerede vist seg kontroversiell. Som Nature News rapporterer :
Hans-Dieter Sues, et virveldyr paleontolog ved Smithsonian Institution i National Museum of Natural History i Washington DC, sier studien bør sette fyr på diskusjonen. “Men jeg advarer mot fullstendig omorganisering dinosaur-familietreet riktig ennå,” sier han. For én ting, er paleontologers analyser av relasjoner mellom arter intenst følsomme for hvilke arter som vurderes, samt hvilke og hvor mange anatomiske trekk som er inkludert, sier han. Oppdagelsen av nye dinosaur arter eller mer komplette eksemplarer av de som allerede er kjent, kan også kjøre fremtidige analyser tilbake mot mer nåværende aksepterte arrangement av dinosaurlinjene, sier Sues.

Bilde 4. Forklaring til 'konvergent evolusjon'

Det som er fascinerende er at hele denne ståheien ble startet av oppdagelsen av en ny art av dinosaur kalt Saltopus elginensis. Men når du tenker på den dårlige kvaliteten i dette fossilet, kaster det mer tvil om forslaget, som The Guardian, igjen, forklarer :
Langer hevder at mens Saltopus statistisk kan være en god kandidat for en felles stamfar, er det et dårlig valg, gitt den usammenhengende naturen til fossilet. Snarere enn å forsøke å identifisere den sanne stamfar til alle dinosaurer - som aldri kan bli kjent - er forskernes mål er å finne et dyr som er en anstendig tilnærming av den generelle form og egenskaper som fremvist av 'den stamfar vi vet må ha eksistert'.
Fossilet, som finnes i et Lossiemouth steinbrudd, omfatter et par ben, noen hoftebein, og ryggvirvlene, som alle har blitt skikkelig knust. “Det ser ut som et kylling-kadaver etter en søndagsstek,” erkjenner Baron.